Norsk Seterliv anno 2004
“Dagen” 02.20.03
Gunlaug Nøkland er debutant. Hun har skrevet ei fortellingsbok om seterliv anno 2004, etter hva jeg kunne regne meg fram til. Vi tenker på seterdrift som noe som tilhører en forgangen tid, men det finnes mange gårder i vårt vidstrakte land som har en form for seterdrift også i det nye årtusen. På Nøklands seter har de kyr, geiter og andre dyr. i tillegg tar de imot turister og demonstrerer for dem gamle tradisjoner for behandling av ull, melk og andre gårdsprodukter. Veien til bygda er ikke lang, og den er kjørbar for biler med og uten campingvogn. Det er noe fascinerende med denne typen moderne seterdrift, med blanding av gammelt og nytt. Her er misjonsstevne med høytaleranlegg på setervollen, og mobiltelefonen kommer vel med når de skal lete etter bortkomne kviger.
Jeg likte boka. Fortellingen er god og flyter fint. Her er doser av hygge, spenning, kristendom og kjærlighet. Hovedpersonen, Mette, arbeider til daglig i en kristen organisasjon i hovedstaden. Hun tar seg en tre måneders sommerjobb på setra, både for å få en pause fra kontoret og de mangslungne relasjoner der, og for å få oppleve naturen og friluftslivet. Ikke er hun helt blank når det gjelder gårdsdrift heller, men det er ikke så underlig at folkesnakket går når ei ung og vakker byjente får seg arbeid hos den unge og ugifte bonden. Nøkland skildrer spenningen mellom dem ved å bruke antydningens kunst, og den løser seg ikke opp før på bokas siste blad. Slik drives leserne framover i ei lettlest og velskrevet bok. Jeg la den ikke så fort fra meg.
Boka tar opp flere aktuelle tema i kirke og samfunn. Hovedpersonene er reflekterende og følsomme, uten å bli klisjéaktige sjablonger. De diskuterer dype menneskelige, bibelske og åndelige spørsmål, men det føles ikke unaturlig i sammenhengen. For meg sto både Mette og bonden Morten fram som levende personer. Jeg synes Gunlaug Nøkland har levert en debut som det står respekt av.
Bård Hauge