Mette er ei ung jente som tar seg sommerjobb på en seter. Her møter hun en eldre dame som med sitt liv skaper trygghet og inspirasjon. En ung mann, Morten, setter følelsene hennes i sving. Troen og livet som kristen kommer sterkt fram i møtet med menneskene der oppe i fjellheimen. Naturen og dyra er med på å vise Guds skaperverk.
I bok nummer to gifter Mette seg med Morten og flytter til bygda. Der føler hun seg på mange måter som en utlending Men hun trives blant dyra på setra. Der er hun og tar imot turister hele sommeren.
Det er mye usagt i miljøet rundt henne. Hun sanser en trykkende atmosfæreenkelte ganger, og hun merker at noe ligger og knuger – noe vondt må ha skjedd tidligere. I møte med fortiden kommer en del av disse vanskelighetene opp i dagen. Da onkel til Mortens far, Torkel, dør, blir det opprydding etter ham i det gamle huset. I en kiste finner de noen brev fra Amerika. Noen er buntet sammen og er veldig gamle og mye lest. Gjennom disse brevene får Mette og Morten et innblikk i slektningers strabasiøse ferd over havet, mange tunge tak, sykdom og død, lengsel og savn, men også fremtidsplaner og drømmer. De får etter hvert også kontakt med etterkommere i USA – og en helt ny verden åpner seg. En tur over til Amerika blir en nødvendighet.
Gunlaug skriver livsnært med en lun tone. Gud er skaperen og oppholderen – Han viser at Han bryr seg også om det enkelte mennesket. Likevel er kommunikasjon et viktig stikkord i fortellingen. Vi mennesker kan skape mer problemer enn vi egentlig behøver – hadde vi bare snakket ordentlig og åpent sammen.
Forfatteren Gunlaug Nøkland bor i Sør-Audnedal (Lindesnes kommune, Norge) og debuterte med fortellingen Setra (2002). Amerikabrevene er en fortsettelse av denne.
Kristin Helland
Markedssjef
Lunde Forlag
Amerikabrevene
Bokas etterord:
Denne boka er tilegnet Andrea Ritchie og Ed Hansen, mine to tremenninger i USA. Etter mange år uten noen slags kontakt fant vi dem endelig igjen.
En eldre søster til min bestemor emigrerte for over hundre år siden til Amerika. Søsknene hadde jevnlig kontakt med henne, men da hun og mannen døde opphørte også forbindelsen.
Da den yngste broren døde flere år senere var det en del penger etter ham. Han hadde ingen direkte arvinger, derfor tilkom en del av arven slekta i Amerika. Men ingen visste om det fremdeles fantes slekt der borte.
Etter et år fant vi dem endelig igjen, takket være Frelsesarmeens intense gransking.
Denne boka er ikke en fortelling om min slekt, men denne historien har gitt meg en del inspirasjon til skrivingen.
Jeg vil også rette en hjertelig takk til Frelsesarmeen for den hjelp vi fikk av dem.
Gunlaug Nøkland books 